Når du er en kommende utvekslingselev, suser det mange tanker oppe i hodet ditt. Spesielt når avreisedatoen begynner å nærme seg. Noen dager vil du absolutt ikke dra. Du vil bare være hjemme hos familie og venner. Du vil bare føle deg trygg i den tilværelsen du er nå og bare leve slik du lever nå. Du vil ikke reise i det hele tatt. Men andre dager kan du ikke vente. Da klarer du ikke tenke på noe annet. Du er positivt til alt og gleder deg enormt til ditt kommende år.

I dag er en sånn dag. Tenker jeg på USA i dag, tenker jeg kun positivt.

Jeg gleder meg så til å møte vertsfamilien min, til å se meg rundt omkring i Washburn og til å møte nye mennesker. Jeg gleder meg til å hilse på og bli kjent med nye AFSere fra hele verden. Jeg gleder meg til å (forhåpentligvis) kunne fortelle venner og familie hjemme at jeg har det bra, at dette er noe av det beste jeg har vært med på. Jeg gleder meg til å lande i Chicago og møte ekte amerikanere med ekte amerikansk aksent. Jeg gleder meg til å bli kjent med vertsfamilien min, forhåpentligvis nye, herlige venner. Jeg gleder meg til å feire 17års dagen min i en helt annen tilværelse. Jeg gleder meg til å feire amerikansk jul og få amerikansk kultur tett intill huden. Jeg gleder meg til high school og skolesport. Jeg gleder meg til å bo ved en av verdens største innsjøer og jeg gleder meg til å prøve helt nye ting.

Jeg gleder meg til selve opplevelsen.Jeg gleder meg til å leve et liv jeg aldri har levd. Jeg gleder meg til alt i dag!

Chicago

På søndag tok jeg 10-toget fra Oppdal og inn til Oslo S. Fremme i Oslo fant jeg fort hotellet jeg, Marte og Una skulle bo på, og romkameratene mine kom også etterhvert. Utover kvelden ble det mat, litt titting rundt i Oslo og masse skravling. Johanne(http://johannehagelin.blogg.no/) og Maria bodde på samme hotell, så vi dro med oss dem også ut i byen. Var veldig koselig å bli kjent med nye fjes! AFSere er noe for seg selv.

Mandag morgen var det ikke noe tjuvsoving, og vi var oppe i 7-tiden for å spise frokost. Jeg og Marte møtte opp på AFS-kontoret 08:15. Der fant jeg Emilie(http://yearabroad.blogg.no/) og etter litt informasjon ble vi fulgt opp til ambassaden. Vi ventet litt utenfor før det var gjennom en sikkerhetskontroll og inn på selve ambassaden. Vi signerte et ark, tok fingeravtrykk og fikk noen spørsmål på engelsk. Hun som intervjuet meg var kjempesøt og spørsmålene var null stress. Jeg fikk kvittering og så var jeg ferdig. Jippi!

Tilbake på kontoret ventet vi litt på folket, og da folket kom, tuslet jeg, Emilie, Marte, Joakim, Ole Kristian og Sigurd ut i Oslos solfylte gater. I løpet av noen timer ble det lunsj på Fridays, opp og ned Karl Johan osv. Vi møtte også Morten Ramm og Katrine Moholt løp nesten på oss. Kos! Etter et par timer tok jeg toget tilbake til Oppdal. Og da var jeg ferdig med visumet. Nå mangler jeg nesten bare pakkingen, så kan jeg dra! 

Herlig døgn i Oslo med en herlig gjeng i alle fall!

Hurtigruta og Nord-Norge

I helgen var vi i Nord-Norge for å besøke søsteren min. Mens vi var der, fikk jeg mail om visumsøknad fra AFS. De gav også litt nærmere beskjed om avreisedato, noe som vil si at alle AFSere som skal til USA i år kommer til å reise 8. eller 9. august, alt etter hvor vi skal. Alle har også fått ankomstflyplass, så nå vet jeg hvem som skal til Chicago fra Norge. Noen traff jeg på preorienteringa, men de fleste blir nye fjes for meg. Gleder meg til å treffe enda flere AFSere! 

Visumsøknaden ja. Den gjorde jeg på et par timer på tirsdag. Ganske mye rart man må svare på, men ellers gikk det jo fin. Får bare satse på at USA vil ha meg nå da, hihi. 

Allerede nå begynner jeg å bli stressa, og tanken på alt jeg skulle ha gjort før jeg reiser, gir meg noia. Si hade til søte mennesker, ordne alle papirer, jobbe masse, få med meg alt og ikke minst, pakke! Å pakke er en ting jeg sliter med. Og jeg har tenkt litt på det i det siste. Kanskje jeg burde ha en prøvepakking? Det høres kanskje litt sært ut, men da vet jeg hva jeg skal ha med meg, hva jeg kan la være å pakke og jeg slipper å stå frustrert i mange timer dagene før avreise.

Fremover står det både skole, jobb og andre ting på planen. Den 6. mai reiser jeg ned til oslo, for å gjøre visumintervju den 7. mai. Dit kommer det også en hel del AFSere, og det er jo kos! Jeg gleder meg med andre ord. Når det gjelder skole, er både tentamener, prøver og innleveringer i full sving. For å ikke snakke om eksamen som kommer snart. Hadde vært veldig deilig å ikke blitt trukket i år, men jeg tørr ikke å håpe for mye. 

At det er litt over 100 dager igjen til avreise er sykt. Tenk at det er allerede et år siden jeg bestemte for å søke. Tenk at det er et halvt år siden jeg fikk bekreftelsen. Tenk at jeg har gått i et helt år og proppa utvekslingsditt og utvekslingsdatt i hodet på min kjære familie og mine trofaste, stakkars venner. Tenk at jeg snart er ferdig med første året på videregående. Tenk at det snart er bare 3 måneder igjen til jeg forlater Norge. Det er sinnsykt!

Til slutt må jeg bare si - minnemarkeringen i dag var nydelig!

Heihå!

I helgen var jeg i Levanger på preorientering med en herlig gjeng AFSere fra trøndelaget. På fredag tok jeg, Thea og Synne toget/bussen innover til Trondheim og så toget videre til Levanger. Helgen ble tilbrakt på Skallstuggu, ei hytte på frolfjellet i Levanger. Det ble masse informasjon, morsomme leker, kortspill og masse prating. Det ble både kleine og latterlige stunder, men med supre mennesker kom vi  oss gjennom helga. Alt i alt tror jeg de aller fleste trivdes ganske godt. Er i hvertfall en helg jeg sent kommer til å glemme. Det er en unik opplevelse på både godt og "vondt". Jeg skal ikke nevne for mye, men fremtidige AFSere kan både glede seg og grue seg til preorientering. Haha. 

Oppdalingene og noe av folket fra Ørlandet avsluttet helgen sammen på MCDonalds i Trondheim før vi dro hjem. Ganske koselig! Jeg er veldig trøtt etter samtaler langt utover natten, masse informasjon og veldig mye lek og latter. Da jeg først fikk lagt meg veldig sent i går, har jeg gått rundt som en zombie på skolen i dag. Tror jeg skal legge meg litt tidlig i kveld. 

En helg som dette gav meg virkelig enda mer motivasjon til å reise ut, samtidig som det ble litt skumlere også. Men det skal uansett bli helt rått! 

Idun

4 Måneder. 120 dager. 2903 timer. 174200 minutter. 10. August 2012.

Jeg ligger langt nede i sofahjørnet, helt avslappet etter en skoledag på kun to timer. De siste timene har jeg ligget slik og gjort absolutt ingenting. Musikken suser i bakgrunnen og jeg chiller bare max. Aah, livet.

I dag er det 150 dager til avreise. Litt mindre enn 5 måneder. Det gir mange tanker. Jeg er bekymret, glad, spent, trist, lykkelig. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til avreisedagen. Skal jeg glede meg eller grue meg? Tanken om at jeg skal stå der på Gardermoen, etter å ha tatt farvel med Oppdal og menneskene der, si farvel til mine nærmeste på flyplassen og deretter si hei til en helt ny verden er uvirkelig. Jeg tror ikke helt på det. Tenk at jeg faktisk har valgt dette. Når jeg tenker over det, synes jeg det er litt merkelig at lille meg faktisk tørr dette.

Jeg har pratet mye med vertsfamilien min over mail, og jeg lever fortsatt litt på den lykkeskyen over å ha fått en så bra familie. Akkuratt nå er familien på ferie, så det er knapt med mailer. Men mailer er det masse tid til etterpå. Jeg har jo tross alt 5 måneder til. 

Familien fortalte at jeg kommer til å være senior og at de vil holde graduation party for meg. Jippi! Det er jo selvfølgelig ikke det hele året dreier seg om, men det er jo litt ekstra morsomt. Jeg gleder meg til slike spesielle hendelser, samtidig som jeg gleder meg til hverdagene også. Det skal bli så bra!

I helgen kom AFS med informasjon om preorienteringen, som er i Levanger 13.-15. april. Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg masse! Frem til da, skal jeg gjøre ferdig et par uker til med skole, en forhåpentligvis herlig påskeferie med masse kos og en liten uke til med skole. Jeg regner med at ukene etter påsken går knallfort, da det kommer til å skje veldig mye. Jeg gleder meg!

Men akkuratt nå skal jeg bare slappe av litt mer, før jeg hopper i skoene og drar på jobb etterhvert. Jaja, penger blir det i alle fall og det er bra!

Vi snakkes!

Idun

Jeg er dermed lykkelig.

Forrige fredag kom jeg utslitt hjem fra en lang skoleuke med mye stress. Jeg la meg rett ned og sov et par timer. Da jeg litt groggy stod opp igjen og skulle spise middag, tenkte jeg at jeg like gjerne kunne sjekke mailen min, noe jeg sikkert allerede hadde gjort 100 ganger den dagen. Men denne gangen var faktisk innboksen min en mail rikere. Jeg trodde ikke helt på det da jeg leste gjennom mailen fra det som skulle bli vertsfamilien min, og jeg spurte mamma gjentatte ganger om jeg drømte. 

Jeg fikk etter litt om og men bekreftet fra AFS at dette var familien jeg vil tilbringe mitt utvekslingsår hos, og jeg kunne ikke blitt mer happy. Familien virker helt fantastisk. Den består av mor, far, to brødre på 18 og 13 og ei søster på 10 år. I tillegg har de to voffseloffser, en Welsh Corgie og en German Shepherd.

Vertsfamilien min bor i Washburn i Wisconsin. Washburn er en liten plass med rundt 2300 innbyggere, og Washburn High School består av cirka 180 elever. Jeg er vant til en skole med rundt 300 elever, så dette blir litt mindre enn jeg trodde. Men for meg er det absolutt helt i orden!

Washburn virker som et spennende lite sted. Det er en del skoleaktiviteter og sånt, og det finnes et slalomlag. I tillegg arrangeres det et skirenn årlig som kalles "The American Birkebeiner". Hallo Norge! Familien min har litt norske aner også, og Wisconsin er mer eller mindre en stat som er veldig opptatt av Norge og nordmenn. Vel, da blir det spennende å være norsk der i allefall. 

Jeg prater stadig med familien over mail. Vertsbror på 18 har selv tilbringt et år i Italia i fjor, og i år har de en nederlandsk utvekslingsstudent. Så utveksling vet de nok en god del om allerede, noe som kan være en fordel. 

Jeg er mer  hekta på å reise enn noen gang nå, og om det hadde vært opp til meg, kunne jeg reist med en gang. Men sånn er det ikke, og det er enda litt mer enn 5 måneder igjen. Men hei! Jeg har allerede ventet i 10 måneder, så jeg kan vel vente 5 til? Dessuten vil jeg gjerne leve livet mitt en liten stund lengre her hjemme, så det er egentlig greit med noen flere stunder med venting. 

Denne uka har vi vinterferie, og jeg tar hele livet med ro. I morgen blir det litt kakekos med noen av jentene, før den siste helga i ferien kommer snikende. Egentlig greit. Hverdagen går fortere enn slike daffe feriedager. Ehe. 

Livet er altså ganske så greit når man har fått vertsfamilie. Med andre ord, å få vertsfamilie allerede nå har gjort meg lykkelig.

Klem fra Idun

Hejhej allihop!

Har ikke blogget siden i fjor gitt, dæven. 

Jula var utrolig koselig. Søster, bror og tvillingbror kom hjem fra studiene sine, og huset ble stappfullt med et ekstra "barn" (Mo, utvekslingsstudenten vår fra Thailand) og et sett besteforeldre. Romjula var utrolig chill, men etterhvert ble det lite å gjøre, noe som resulterte i en del bilder som det ovenfor. Heh.

Bare dager etter en finfin nyttårsfeiring var det skole igjen. Kjipt, men godt å komme inn i hverdagen igjen, selv om døgnrytmen er litt feil enda. Jeg bruker fortsatt litt tid på å sovne om kveldene, noe som resulterer i at jeg blir stuptrøtt. Selvsagt er jeg lys våken igjen når jeg burde legge meg. Typisk meg.

De siste dagene har jeg bare vært på skolen, trent og slappet av. Det gjør meg litt rastløs, jeg er vant til at det skjer mye og jeg takler ikke å være hjemme en hel dag. I allefall ikke nå som det er så få folk hjemme - er jo bare meg, mamma, pappa og Mo. Søskenflokken dro en og en for noen dager siden, hver til sin kant, og julen er på vei til å gå sin vei. 

Nyttårsaften. Uskarpt, men whatever.

Når det gjelder AFS og USA fikk jeg purring på søknaden min. Jeg manglet noe før jul, og fikk ikke gjort noe med det før etter nyttår, så sånn gikk det. Men samme dag som jeg fikk purring, hadde jeg fått ordnet sakene, scannet inn det siste av papirer, og vips så var søknaden innsendt, igjen. Nå er det bare å vente og fortsette å følge med på afs-rommet. Jeg liker ikke å vente.

Nå som 2012 har ankommet, går tankene mer og mer til USA. Tenk at jeg skal ut i år! Jeg blir helt stoka av tanken. Alle forventningene, tankene og følelsene rundt det hele gjør meg litt ør i hodet. Vet ikke helt om jeg skal glede eller grue meg. 

Men jeg har bestemt meg for å holde fokuset på det som skjer akkurat nå, for jeg vet at jeg kommer til å savne dette når jeg er der borte. Og uansett, dette halvåret kommer sannsynligvis til å gå lynkjapt, slik som det forrige gjorde. Jeg synes det er sykt at jeg allerede er ferdig med første termin av videregående. Jeg håper at tiden vil senke farten snart, det går alt for fort!

Uansett hvor fort tiden går og alt rundt meg surrer og går, grugleder jeg meg enormt til neste skoleår! Det skal bli utrolig skummelt, men også helt fantastisk!

Idun

Vi rydda og bakte litt i dag, ble litt julestemning ut av det.

Idun

Julestemning

Alle bildene er lånt fra weheartit.com

Fordi jeg har så kreative overskrifter

De siste dagene har vært ganske kule. Om vi ser bort i fra det dårlige været og norsktentamen som gikk rett vest. Say no more.

Siden sist har livet gått sitt glade, vante gang. Jeg tenker på USA hver dag, tviler og gruer meg, men jeg kan ikke vente heller, jeg gleder meg jo også! Selv om det høres skumlere og skumlere ut for hver dag som går. Men det stopper ikke meg, jeg skal ut i verden likevel!

Så mange store hendelser siden sist, har det ikke vært. Eller, noen har det vært da. Julegrantenning er en tradisjon, og dermed noe man bare må få med seg. Jeg personlig elsker julen, og startet litt allerede tidlig i november. Endelig begynner det å nærme seg!

På tirsdag var Atle Pettersen i Oppdal for å holde gratiskonsert, og det skulle heller ikke bli oversett. Og jammen var fyren flink også! Tror han høstet en god del nye fans i løpet av konserten. Fikk signatur og bilde etterpå, men bildene har ikke kommet ut enda, så de får vente. Konserten var uansett veldig bra.

Ellers er det ikke så mye som skjer. Eller, det er jo været da. Det blåser og regner. Og det er ikke særlig koselig. Natt til Lørdag snødde jo Oppdal nesten ned i nysnø, men bare i et par dager fikk den ligge i fred. I de siste dagene har stormen og regnet feiet bort mye av snøen, og jeg må inrømme at jeg ærlig talt har mer vårstemning enn vinterstemning nå. Jeg vil ha nysnø og kuldegrader!

Nå tror jeg det er på tide å hoppe i senga, så da gjør jeg det. Så får vi håpe på finfin nysnø!

Idun

Nå sitter jeg nydusjet intullet i varme, gode daffeklær etter en lang og hard dag, men med veldig herlige mennesker. Hjemme etter en lang dag på skolen og i stallen hadde jeg endelig fått en etterlengtet mail fra AFS. De gav meg brukernavn og passord til AFS rommet, samt bekreftet at de har mottat garantisummen. Nå kan jeg senke skuldrene igjen, helt til jeg får noe nytt å bekymre meg om, haha.

Skoledagene er alltid harde på mandager. Halv 9 til 10 over 4 uten annet enn noen små friminutt tar på. Men heldigvis har vi slike dager kun en dag i uken frem til jul. Men det er fælt uansett. Nå har det begynt å bli mørkt ute også, noe som er veldig deprimerende. Du går til skolen når det er mørkt, og går fra skolen når det er mørkt. Huff.

Men bortsett fra det har vi det veldig bra. 

Eller. Jeg har matteprøve i morgen. Det er fælt. Men om vi ser bort i fra det også, så har vi det bra, hihi. Jeg skal rigge meg til med te og pepperkaker nå, så blir det nok litt pugging. Kos dere!

Idun

Siden sist har det ikke skjedd så mye. Jeg fikk sendt inn bekreftelsen og SLEP - testen ganske fort etter at jeg hadde fått det tilsendt. Men jeg har ennå ikke fått noe form for bekreftelse på at de har mottat brevet, enda det snart har gått en måned siden jeg sendte det. Jeg har sendt mail og spurt dem, men den har AFS heller ikke svart på, så jeg vurderer å ringe dem. Bare for å forsikre meg om bekreftelsen har kommet frem, siden de var strenge på at de skulle ha den innen 14 dager. Håper bare ikke brevet har kommet bort i postsystemet.

Ellers er det ikke så mye annet å gjøre med AFS for tiden. Så om jeg ser bort i fra det, er det fullt kjør med hverdagslivet. Skolen går som det suser. Vel, til nå i allefall. Vi har hatt en rolig periode med lite lekser og sånt. Men nå ser det ut til at det går andre veien igjen. Vi har fått flere innleveringer, en del arbeid og en god del med store prøver å øve til. Den siste tiden før jul skal visst  være ordentlig stress for oss 1. klassinger. Sukk.

Utenom skolen går det strålende. Jeg stortrives med andre ord.

Nå har faktisk alle valpene dratt også. Litt trist, men det måtte til. De ble i allefall veldig tillitsfulle og menneskekjære til slutt, og det blir nok noen gode voffser av dem også.

Når det gjelder forventningene til neste år, prøver jeg å la være å vente for mye. Det hender jeg tviler veldig mye, mens jeg andre ganger ikke kan vente. Jeg leser så mye rart, noen sier det er helt topp, mens andre sier at USA er det stikk motsatte. Men uansett hvor mye jeg tviler, skal jeg aldri vurdere å takke nei til plassen min. 

I morgen stikker jeg, mamma, pappa og utvekslingsøster til Trondheim, før vi dropper innom Orkdalen og brutter'n en tur. Blir nok kos!

Bildet er lånt herfra.

Jeg klarer ikke helt å stå stille, det går litt rundt for meg. Jeg fikk et ja fra AFS og det betyr at jeg skal til USA!

August neste år, pakker jeg ned livet mitt i en koffert, legger eventyret for mine egne føtter og reiser ut i en verden full av nye erfaringer, opplevelser og minner for livet. Ååå, som jeg gleder meg, jeg kan ikke få sagt det nok!

Da jeg fikk brevet fra AFS i posten i går, hoppet jeg i taket. Så, etter å ha bladd igjennom brevet, fant jeg ut at papirarbeidet absolutt ikke var unnagjort. Underskrift her og underskrift der, masse informasjon å lese, og en hel del å ta stilling til. Men det er mitt år, og uansett hvor kjedelig alle papirene er, er det gull verdt.

Blandet i alle papirene, fant jeg en CD, et godt brukt hefte og et informasjonsark. Nemlig den store SLEP - testen, engelsktesten. I følge AFS, tar den i allefall 1 og 1/2 time. Ugh. Men alt må gjennomføres, og nå som vi omsider har fått høstferie, to knappe dager, har jeg litt tid til overs. Weehey. 

Foresten. Noen mennesker jeg har snakket med angående utvekslingsåret mitt, har nevnt at USA er alt for tradisjonelt. "Hvorfor ikke dra til New Zealand eller Australia i stedet? Alle drar jo til USA" Jeg tenkte jeg skulle komme med et innlegg om akkuratt det, men det får vente litt inntil videre. Nå skal jeg kose meg litt med høstferie, før jeg går løs på papirene og testen. 

Men jeg håper likevel på å få gjort ferdig alt som bør gjøres i forhold til AFS denne gang, i løpet av den korte ferien vi har, så jeg kan sende brevet tilbake allerede mandag. Men da kommer det sikkert en ny venteperiode. Blææh.

Høstferien blir foresten kos. Søster og bror kommer hjem, vi får litt besøk og det blir nok en jentekveld innemellom alt. Gleder meg.

Kos dere, folkens!

Idun

De siste dagene har jeg lest blogg på blogg om utvekslingsstudenter som er ute nå, og jeg kan ikke skjule sjalusien. Jeg blir bare mer og mer utålmodig, og at jeg ikke har fått svar på søknaden enda, gjør det enda verre.

Men innerst i mine tanker er jeg glad for at jeg ikke har reist ennå, selv om jeg er veldig utålmodig. For egentlig har jeg det veldig bra her og nå, og jeg vil ikke sløse bort mitt 16. år på å vente og ikke gjøre noe med det. For kjenner jeg meg selv rett, vet jeg at jeg vil savne disse dagene, selv om det var mye venting.

Helgen var foresten super. Forskningsnatten med klassen var morsom, lørdagen var koselig og søndagen herlig. Men som vanlig gikk helgen alt for fort, og endte i å stå opp stuptrøtt på mandag med begynnende forkjølelse. Weheey.

Nå slapper jeg bare av. Vi har holdt litt på med valpene, og de er bare sjarmen selv. Nå har de rundet 4 uker, og vi håper noen snille mennesker vil kjøpe en og annen valp når den tid kommer. 

Jeg burde egentlig pugge til franskprøven jeg har i morgen, men motivasjonen er lav. Fransk er ikke mitt sterkeste fag. Vel, får vel pugge litt likevel, så sier vi au revoir!

Fyrverkeriet på ntnu Fredag.

Idun

På tirsdag fikk jeg en mail fra AFS om at de hadde motatt søknaden min. Endelig er jeg ferdig med den uendelig lange køen med papirer, underskrifter, legeattester osv osv. Endelig kan jeg bare lene meg tilbake og vente på svaret.

For tiden skjer det mye. Skolen krever mye arbeid - lekser, innleveringer og prøver er fullt i gang. Litt stress, men bedre enn å ikke ha noe å gjøre egentlig. 

Hjemme skjer det også en del. Valpene vi har begynner å vokse, og per dags dato er de vel snart 4 uker. Blå, store, herlige øyner titter litt sjelende frem, og små valpelabber sloss med hverandre. De gnåler og maser litt, men det er bare sjarmerende. 

Denne helgen skulle jeg egentlig vært "enebarn", siden utvekslingsstudenten som bor hos oss er på leir. Hun reiser foresten også gjennom AFS. De biologiske søsknene mine er jo alle ute av Oppdal dette året, i alle kanter, så vi trodde jeg ville bli det eneste barnet her hjemme, men jammen ringte ikke AFS og spurte om vi kunne ta i mot en student. Vi sa ja, og her sitter jeg, med en søster ekstra, og mye nytt å lære om en annen kultur. Ganske spennende i grunnen.

Tilbake til helgen. I morgen etter skolen reiser jeg og resten av 1ST til NTNU i Trondheim for å være med på det som kalles for Researchers' Nigth. Det skal visstnok være utrolig kult i følge elever som har vært der før, og det gledes.

Resten av helgen blir en vel venneprioritert, og det lurer sikkert noe jobb rundt hjørnet også. Men jobb betyr penger, og det er bra!

Og slik er livet nå. Det treffer meg stadig vekk at jeg om et år kan være et helt annet sted enn i Oppdal. Det er rart å tenke på. Men jeg gleder meg, og håper virkelig at alt går i boks.

Så da er det bare å krysse fingrene for at jeg blir godkjent.

Idun

Det tok sin tid, men endelig skriver jeg mitt første innlegg. Jeg forstår ikke så mye av systemet enda, men med litt hjelp for nybegynnere, klarte jeg det.

Min grunn til at jeg starter å blogge, er kanskje ikke som alles andre. I stedet for å legge ut outfits, sminkevideoer osv osv, skal jeg heller blogge om eventyret livet mitt forhåpentligvis vil møte neste år. Jeg har nemlig sett, tenkt mye, tvilt, vurdert og sendt inn min søknad til AFS Norge. Det betyr at jeg reiser til USA, evt et annet land i august 2012, og blir der i et år, om alt går etter planen.

Da er det kanskje litt rart at jeg begynner å blogge så tidlig, men de som kjenner meg godt, vet at jeg er utålmodig av meg når det gjelder slike ting. Derfor gjorde jeg det umulige mulig, altså å prøve å lære meg dette systemet, og dermed har jeg tjuvstartet det hele.

Nå, et år i forveien, har jeg begynt på Studiespesialisering på Oppdal videregående skole, hvor jeg stortrives, til tross for lange og til tider uendelige dager. Men jeg skal gjennom, og jeg ser bare fremover. Dette skal bli bra!

Bloggen vil fylles opp med forberedelser, opplevelser, minner og ettertanke, når den tid kommer. Men det er lenge til, nå skal jeg bare glede meg!

Idun